|
|
|
Modelljernbane som hobby - Byggeteknikker
|
Bygninger
Byggesett av plast og tre kan i de fleste tilfeller gjøre stor nytte for seg dersom de blir malt og man bruker litt tid på enkel detaljering. "Kitbashing" kan skape en rekke fine modeller.
Men i mange tilfeller er det ikke mulig å finne ferdig modeller av den bygningen som er nødvendig. Da er eneste utvei "scratchbuilding". Starter man f.eks. med enkle brakker/skur er det utrolig hva man etterhvert klarer å bygge med enkle midler. Tegninger og fotos er imidlertid en nødvendighet.
Som en siste finish velger de fleste å smusse sine modeller, slik at de bærer preg av å være i daglig bruk.
Fjell og landskapsformasjoner - Metode 1:
Papp og gips.
Man lager et skjelett med pappstrimler som man fletter sammen og limer med en limpistol. Pappstrimlene bør være ca 2-3 cm brede. Dette gjør det svært enkelt å forme landskapet slik man vil ha det. Deretter blander man gips 50/50 med vann (Vann først!), og dypper papirhånduker (helst litt grove) ned i gipsen. Papirhåndukene legges så lagvis over pappskjelettet. Antall lag avhenger av hvor utsatt landskapet blir for støt, men man må nok som regel ha minst tre lag. Tilslutt tar man litt gips med litt tykk konsistens og smører utover for å skjule alle spor av papirhånduker. Den siste finish gjøres med fjellformer av gummi. Hell gips i formene, vent til gipsen danner sprekker når du vrir på formene og trykk deretter formen mot det som skal bli bart fjell.
Fjell og landskapsformasjoner - Metode 2:
Isopor og gips.
Her lager man "grunnfjellet" av isoporplater som formes i grove trekk slik man vil ha fjellet. Så former man fjellet med gips eller annet egnet materiale etter behov, papirhånduker er ikke nødvendig her. Denne metoden egner seg best for modulbygging og anlegg som skal kunne flyttes, da landskapet på denne måten blir mye lettere.
Etterpå males fjellet med egnede farger. Kunstner-acrylfarger på tube som blandes i vann er meget bra. Husk hele tiden å bruke mye vann, slik at fargene ikke blir for kraftige.
Spennende terreng ved Harbak prestegård på Glomfjordbanen
Foto: ?
Vegetasjon
Her brukes strømaterialer i et utall av farger og konsistenser laget av farget og knust skumgummi fra f.eks Woodland Scenics, USA.
Man kan med fordel også bruke stein og grus fra sin egen hage.
Man strør så dette på landskapet til man oppnår den rette effekten, bruk flere fargenyanser. De tykkeste klumpene kan brukes som små busker eller trær. Dette limes med en blanding av trelim og vann 50/50 eller med Akryl Matte Medium som gir en fullstendig matt overflate
Trær er noe man aldri får nok av og på Glomfjordbanen hadde vi plantet mer enn 4000 grantrær. Ferdige "grantrær" ser ut som flaskekoster og bør forbedres før de plantes ut. Dette gjøres enkelt ved å klippe vekk litt av treet med en saks og ha på litt strømaterialer her og der. I tillegg kan man spraye trærne med mørk grønn/mørkbrun/svart spraymaling. Planter og mose fra naturen kan også brukes til spesielle effekter.
Spor
Her kan man enten benytte seg av ferdige skinner som kjøpes i seksjoner på ca 20cm eller bruke fleksible skinner som er ca 1m lange. Disse bøyes og kuttes til man oppnår den ønskete trasé. Vil man være virkelig profesjonell bygger man selvsagt også sporet selv. Sporet legges på et underlag av 5mm kork, som igjen ligger på 9mm (minimum) kryssfinér eller sponplater (sponplater er ikke det gunstigste å bruke da disse som kjent har en tendens til å "sige" over tid). Sporet festes med universallim og etterpå påfører vi ballast som limes fast med en oppløsning på 50/50 trelim og vann.
Elektrisk
Det finnes to hovedtyper av elektriske systemer: Likestrøm og vekselstrøm.
Hva man velger er avhengig av flere ting, men de to systemene kan i utgangspunktet ikke blandes.
Märklin som vårt utstillingsanlegget er bygd opp av har små punktkontakter i midten av hver skinne, dette unngår man på likestrømsanlegg og mange synes derfor at de virker mere realistiske.
Det anbefales å lodde strømtilførselsledninger til hver eneste skinnestreng, da skinneskjøtene ofte ikke er til å stole på.
Sporet kan med fordel deles inn i sporavsnitt kalt blokker, som er elektrisk isolerte.
Kontrollen av de forskjellige blokkene kan så f.eks. styres av et stillverk med enkle brytere eller hvis man har mulighet, ved hjelp av en PC.
Toglederen stiller så signaler og sporveksler, slik at det aldri er mer enn ett tog i hver blokk.
Lokomotivene blir enten styrt på den konvensjonelle måten eller ved hjelp av digitalstyring som vi i TMJK benytter oss av.
Neste: Modelljernbane som hobby - Spesielle effekter
Forrige: Modelljernbane som hobby - En verden i miniatyr
|
|
|
|
